Så er man på'n igjen.
Ja, Hei folkens.
Nu har jeg ikke blogget på denne bloggen på snart 1 måned.
Helt ærlig så er grunnen til dette at jeg er lei av hva folk trodde jeg var, uten og vite hvem jeg var.
Det er noen få som kjenner meg uten og bloggen, og av den grunn ikke dømte meg ut i fra den.
Men selv med det så er det vansklig og tro at jenta jeg er når de møtte meg og jenta jeg er på bloggen er samme.
Noen ganger var det nok sjokkerende og se hvem jeg egentlig er uten om bloggen.
Jeg har vært nok så åpen om mine depprisjoner, og mine tanker, selvmord, selvskadding og meninger.
Noe jeg egentlig er glad for ^^,
For selv om folk har trodd jeg både var kun deppa, og "slem", så fikk jeg muligheten til og også dele sider av meg,
som jeg holdt skjult lenge, jeg fikk også sjansen til og hjelpe noen, og lære noen at de ikke er alene om disse følelsene.
Og jeg selv vil alltid ta disse følelsene og depprisjonene med meg, for de har lært meg mye om meg selv og andre.
Men jeg vil si at jeg er på bedringens vei, siden depprisjonene mine har forminsket en god del.
Men jeg er fortsatt deppa og livet bringer nye utfordringer når de gamle forsvinner, likevel har jeg lært og kjenne sider av meg selv.
Dypt inne i menneske jeg er som mange nok aldri blir kjent med i seg selv.
7 år med depprisjon, 4 år med selvmord, og 5 år med sosial angst lærer et menneske mye.
Både om andre og seg selv, de er de menneskene som trekker seg unna.
De som blir skremt, og ikke forstår det.
De som gir deg opp og gir slipp på deg, de som trekker seg unna og ikke vil forstå.
Eller klarer.
Men det er også de som blir stående ved deg selv om du ikke kjenner deg selv, selv om du ikke egentlig er deg selv.
Selv om du er ustabil som været, og de egentlig ikke kjenner deg lengre.
Men de velger og vente på forbedring.
Du går igjennom stor forvirring med deg selv, og igjennom forvirring skaper du både sorg og smerte, for deg selv og andre.
Ikke fordi du vil, men fordi i det øyeblikket ved du ikke bedre, og jeg skal være den som innrømmer.
At jeg angrer på ting jeg har skrevet og sagt, ikke bare 1 liten ting som jeg kan dra fram, men likevel vet jeg at mye har såret.
Jeg skammer meg ikke over at jeg skrev det og var ærlig, for jeg fornekter ikke at jeg har gjort det det vil jeg heller aldri gjøre.
Men jeg skammer meg over at jeg ikke var mildere, verden til et menneske går rundt seg selv, uansett hvor mye man prøver og gi og hjelpe andre.
Så sitter du selv fast i deg selv, med dine tanker og dine følelser,
Men jeg har etter faktisk lite blogging, mye tenking, mye følelser, en tur til Usa, etter piller, etter sorg, etter familie og etter og bare ha sett meg selv i speilet.
Innsett at jeg må slutte og se på det jeg ser og se uten om, se tilbake, og se på noe nytt.
Noe nytt som en gang var noe gammelt.
Jeg låste inn meg selv den gangen jeg stakk av, for og klare meg så ga jeg slipp på gleden fordi det og være lei seg var lettere.
Det og se mørket og la det varme deg var lettere, men i bunn er ikke det meg, og det er jeg fult klar over.
Så... *ler*
Jeg har enda en gang laget en ny blogg, igjen!!!
Ja, unnskyld for min konstante blogg bytting.
Men nå, er det tegn på et ny tid for meg, for mine, for min verden.
Den vil ikke bli benyttet som en blogg om depprisjon, eller sorg.
Men om livet mitt, om oppturer og nedturer..
men mest av alt faktisk om meg som hvem jeg er.. ikke som det bilde jeg har skapt av meg selv igjennom bloggen.
Så jeg håper de som kjenner meg i virkeligheten vil se meg i den, og de som kjenner meg igjennom blogg verden.
Vil bli bedre kjent med meg som meg.
jeg kommer til og legge ut link til denne bloggen, men ikke i dag.
For det er jeg ikke klar for...
Men en gang i nærmeste fremtid.
Så just wait and see...
Om du er interessert! :)
Håper alle har hatt en god påske!
&
en kvinne jeg kjent og ikke kjente gikk bort så vil i fred kjære deg.
samt gratulerer med dagen til flere.
Ps ; Blogg systemtet er på hue! etter min mening ! >..<

























